Hanne i Spania

Kjendis-Hanne slår til igjen! Denne gang på radio, og på valenciansk mer eller mindre. Jeg skjønner ikke mye sjæl, men dere kan da i alle fall høre stemmen min, på denne linken:
http://www.rtvv.es/es/bon_mati_magazine/Bon-Mati-Magazine_2_663553652.html

Link til avisartikkel:
http://www.levante-emv.com/fallas/2012/03/13/falleras-rincones-mundo/889161.html

Hei alle sammen!
Huhei hvor det er lege siden jeg har skrevet nå! Derfor blir dette en lang bloggpost med masse bilder (man sier jo at et bilde sier mer enn tusen ord, så da får jeg gjort opp for mye neglected informasjon)

Jeg kom ned hit etter tre supre uker på jobb hos Bene Agere. Jeg trodde jeg hadde 3 dager på meg til å lese til en eksamen jeg hadde utsatt pga jobben, så det var bare å hive seg rundt og begynne å lese. Det endte med at læreren min utsatte eksamenen to ganger i ekte spaniastil, men jeg fikk tatt den til slutt og det gikk over all forventning. Men vi hadde ikke tid til å hvile på Laubærene og slappe av av den grunn, vi hadde jo skolefri og det betyr obligatorisk reising! Vi leide en bil, Jesus (vår gamle hybelvenninne), Hugo Andreas og jeg og kjørte sørover, til Denia.Vi var borte to dager men fikk gjort enormt mye på den korte tiden vi var der; sett borgen i Denia, gått til toppen av Penion, lekt i en grotte halvveis borte i vannet, vært på lekemuseum og det ene og det andre.
på toppen av verden! Eller i alle fall Penion.

Så begynte skolen og nytt styr med å få fagplaner til å gå opp. Systemet her nede er fortsatt ufattelig klønete - selv om vi nå vet hvordan det fungerer. Jeg klarte til slutt å få fagplanen til å gå opp med 75creditos eller 60 ECTS så jeg gjør omtrent 50% mer en gjennomsnittsespanjolen, men det får heller stå til. Foreløpig går det fint.

Valencia fashion week sto for tur neste helg, og som de moteløvene vi er måtte vi jo få med oss en catwalk

En helg i slutten av februar cashet Andreas inn julegaven sin fra meg og vi leide en bil og dro nordover. Jeg hadde booket oss inn på et hotell i Calle del Horno 3, og etter tre forsøk fant vi riktig landsby med riktig (og det eneste) hotellet. Livet der opp er virkelig virkelig annerledes! Vi hadde kjørt langt og lengre enn langt da vi kom til en pueblo og jeg utbryter henrykt "Men se her er vi i sivilisasjonen, de har jo en benk og en trillebår her". Der vi bodde var den eneste restaruanten eller muligheten til å få mat på hotellet vårt, så takk og lov at de hadde god mat. Den første dagen dro vi og så på grottemalerier det visstnok finnes en bunsj av her oppe, og spiste en smake-på-alt-mulig-middag på kvelden. Dagen etter kom vi ned for å spise en stille frokost, men om forlates, alle mennene i alle landsbyene rundt oss hadde kommet for å drikke kaffe før de skulle ut på jakt. det var en opplevelse det også. I kjent Sundenestil hadde jeg gitt Andreas en aktivitetspakke med tur i fjellet, og det ble litt av en tur. Naturen i Sierra de Albarracin er helt fantastisk. Vi gikk rundt og lette etter bokser med gps som turorganistatorene hadde lagt ut, så på minnesmerker fra borgerkrigen, prøvde å unngå jegerne som løp rundt i skogen som best vi kunne og hadde piknik under et 2000 år gammelt tre.

Det er et grottemaleri her et sted
VI fant snø!


Dette korset er laget av steiner fra omegn. Det er så mye jern i steinene her at de er kjemeutsatt for lynnedslag. det er grunnen til at korset mangler litt der opp på toppen

Vi dro også innom Albarracin, en pitteliten pueblo bygget opp i et fjell med et stor bymur rundt. Hele landsbyen var rød som steinene i fjellet (det er visstnok mye jern i dem) og fantastisk sjarmerende. Siste natten tilbrakte vi i Teruel, også en fantastisk vakker landsby der de ikke er så vant med turister, selv om vi i det minste ikke ble store turistatraksjoner her.

Så kom tiden for å lese til ny eksamen, dene gangen i webserverprogrammering i apacheservere, ikke akkurat det mest matnyttige faget man kan ha, og jeg var en stund oppriktig redd for å stryke. heldigvis fikk jeg bedre kontroll etterhvert, og når vi fikk se eksamen og det var akkurat den samme som de hadde i januar, da gikk det som en lek.

Enda bra var det, for nå har Las Fallas - en festival jeg ikke har sett maken til noen gang, og jeg har fått det - har jeg begynt å skjønne nå - ærefulle oppdraget av å være fallera for erasmus sammen med 10 andre jenter fra hele verden som også er herpå utveksling. De dresser oss opp og gir oss mat og tar oss med på gudene vet hva. på lørdag var vi med i paellakonkurranse og vant, på søndag hadde vi internasjonal middag der alle vi tok med oss en typisk sitt land-dessert (jeg tok med mammas superboller i mangel på noe bedre. hva spiser man til dessert i norge egentlig?) og på mandag fikk vi endelig gå med kjolene våre og var på balkongen på el ayuntamiento - rådhuset - som visstnok ingen egentlig får komme opp på, og så på mascletás, et slags kinaputtshow i kjempedimensjoner. Det var en helt surrelaistisk dag som ble toppet av en lunch med hviteduker og min kavaler var visepresident og sjef for alle professorer på UPV. EN fantastisk dag helt enkelt. Dog har det vært litt slitsomt, for i natt sov jeg nesten 11 timer.

Nå har jeg fri fram til torsdag fra mine fallerasplikter, og godt og vel er det, for jeg har enda en eksamen på torsdag, denne gang i websideprogrammering. heldigvis har jeg veldig mye bedre kontroll på den, så det skal gå fint. helt fri har jeg forresten ikke, for i morgen skal jeg og to andre bli kjørt avgårde til en radiostasjon der vi skal bli intervjuet om hvordan det er å være erasmus og fallera. og i dag er jeg jommen meg sitert i avisen. jeg er snart kjendis i spania jeg! i mangel på scanner og andre fancy remedier har jeg tat tet godt gammeldags bilde av avisartikkelen, så kan dere få se i alle fall. selv om alt er på spansk...!

men nå er det natta!
Håper alt står fint til hjemme!

Store klemmer fra Spania

Det er så krunglete å laste opp blogger fra min smarte telefon, så dette er en bloggpost ano Hanne 20.12.2011 skrevet på bussen inn til Barcelona etter siste eksamen, lastet opp av Hanne anno 21.12.2011 (det kan raporteres om at denne utgaven av Hanne også stortrives med livet post eksamen!) Enjoy:

Hooola! Da var årets eksamensperiode over for denne gang! Og du og du så herlig følelsen av eksamensfri er!! De siste to ukene har vært lite annet enn lesing lesing og eksamen eksamen presentasjon eksamen. Vi endte opp med 4 eksamner, en delprøve, en prosjektinnlevering og en presentasjon presset sammen på ni dager, men i dag hadde vi altså den siste, så NÅ er det jul!

Vi hadd en uke fri for to uker siden ( det er klart spanjoler vil ha fri en arbeidsuke når det er to røde dager i en uke!), så mens alle erasmuser var ute på reise for å utforske verden og ikke tenke på eksamenene de skal ha i januar, satt vi (andreas og jeg) på biblioteket og leste. Det var nesten litt NTNU-eksamesperiode over det og egentlig veldig koselig og deilig å endlig få oversikt over fagene våre selv om det ble litt for mange timer for andreas. På de røde dagene stenger skolen helt og holdent og det er umulig å komme inn på campus så vi endte med å sette oss på en hyggelig stille cafe (noe som ikke er vanlig her nede! Vanligvis er både tv (gjerne et par på ulike kanaler) og musikk på full guffe) og leste der et par dager.

Denne eksamensperioden har jeg også oppdaget gleden av å jogge. Jeg hadde egentlig tatt meg joggefri for et par år siden for å få bukt med beinhinnebetennelse, men jeg ble jo liksom aldri helt bra så da bestemte jeg meg for å prøve å løpe igjen. Jeg hadde helt glemt hvor deilig det er! Og hva for en bra måte det er for å se nye steder i byen. Valencia er en stor by og vi har på ingen måte sett hele, men med joggeturer blir sirkelen av kjent terreng utvidet betydelig. Og frisk luft er det utendørs og allting. Hvem hadde trodd det? Dessverre er det ganske forurenset her. Man kan kjenne støvpartikler klistre seg til den svette huden i ansiktet. Da er nok norsk skogluft bedre ja, men man tager jo hva man haver

Ellers har pappa etterspurt analyse av det spanske undervisningssystemet, og jeg må dessverre konkludere med at det er heller labert. Hva Norge skal med de 5000 ingeniørene er meg en gåte. For det første er undervisningsnivået fantastisk dårlig. Professorene her er generelt fryktelig uinspirerte og uinspirerte og det virker som de underviser mer fordi de må enn fordi de har lyst til å lære bort det de kan. Eller dessverre i mange tilfeller - hva de ikke kan. I milroøkonomi har vi hatt en lærer som har brukt halve timen på at e elev skriver av en lekse på tavlen (dvs 20 min der alle elevene sitter og stirrer tomt ut i luften) for så at hun står og leser ordrett opp hva som står på de latterlig tettpakkede foilene sine. Dessuten snakker hun så lavt at ingen hører.

For det andre hva gjelder spanske studenter jukser de helt uvirkelig mye! På eksamener sendes papirer fram og tilbake, det hviskes i alle kroker og enkelte jobber nærmest sammen. Vi hadde en eksamen der læreren var strengere enn vanlig og gikk rundt mellom benkeradene så de ikke fikk jukset, og på den eksmenen var 3 av de beste 5 studentene erasmuser.

For det tredje er hva som læres bort her ganske så anerledes fra Norge. Mens forelesningene på NTNU har som mål å gi oss kunnskaper vi kan bruke til å analysere problemstillinger og til å tenke selv, læres det her å pugge pensum så man kan gjengi informasjonen man har tilegnet seg på eksamen. En ting er sikkert, jeg kommer til å ha vanskelig for å ansette en spanjol når jeg blir voksen!

I skrivende stund sitter Andreas og jeg på bussen inn til Barcelona der vi skal juleshoppe et par dager før vi endelig returnerer til våre respektive land. Ååh som jeg gleder meg til norsk mat og norsk innendørsvarme. Og juuuul!

Da har jeg jommen meg vært på TV i Spania gitt! Jeg trodde det var en practical joke når to menn kom bort til meg med kamera og sa at Norge ettersøker 5000 spanske ingeniører (særlig fordi jeg ikke skjønner hva Norge vil med spanske arbeidstakere! heldigvis sa jeg ikke det høyt), for så å bli redd for at det var snakk om identitettyveri og ble engstelig for at de skulle bruke navnet mitt til å kjøpe rare ting på nettet. Men så fikk jeg plutselig melding av en spansk venninne om at hun hadde sett meg på TV.

Que chulo!

Her er linken: http://www.rtvv.es/es/espanya/Noruega-demana-enginyers-espanyols_0_601739882.html

Resten av programmet er på valenciask, så om dere ikke skjønner noe kan dere skylde på det jeg skjønner i alle fall ikke så veldig mye av det som blir sagt. Forresten var det dårlig gjort av dem og ta med akkurat dette klippet! Jeg føler jeg sa mye annet mye smartere og med mye bedre spansk :P

Hola a todos!

Ny uke nye muligheter og ny blogg. Ragnhild og Alexander slet meg bra ut forrige helg og onsdag var jeg på vei til å bli syk, men etter en tidlig kveld og alle kjerringråd i boken klarte jeg å holde meg i alle fall noenlunde frisk. Dog med en kraftig forkjølelse som fortsatt plager både meg og alle andre på biblioteket på skolen men i alle fall ikke sengeliggende. Dessuten er alle syke her, og det hostes og nyses og snufses overalt etter forrige ukes kraftige regnvær. Og disse ekle spanjolene vasker aldri hendene sine. Jeg er sikker på at 95% av jentene her tusler ut av toalettet med uvaskede sykdomshender. Jeg har begynt å få angst for å ta på ting, og har begynt å åpne dører med albuen. I alle fall så langt det lar seg gjøre.

På biblioteket på skolen er det streng fobudt å spise. Vi har en bibliotekar av en forferdelig usympatisk karakter som går rundt og hysjer på alle og lager generelt mye mer bråk en de stakkars studentene. Og to ganger har jeg fått beskjed om at det ikke er lov til å spise der - esta es una biblioteca, selvfølgelig må jeg skjønne at det ikke er lov! Den siste gangen var det fordi jeg spiste en liten sjokoladebit! Han er verre en Grete Rodhe og Atkinson til sammen. Uansett, på lørdag var jeg blitt lei av å bibliotekslesing, så Meli og jeg tok oss en sykkeltur inn til sentrum og fant oss en riktig så hyggelig starbucks og satt og jobbet der hele formiddagen. På pappas etterspørsel kan jeg fortelle at jeg jobbet mye med standardkoster og gjorde en stor lekse i faget economia de la empresa; costes. Og enda godt var det, for i dag ble jeg plukket ut til å presentere leksene mine for klassen. De har mye for det her nede. Men jeg synes egentlig det er litt gøy nå. Det går helt greit på spansk (alt utenom nummer, det er sykt vanskelig å ta på rappen), og man lærer mye mer når man må stå der og ta seg sammen.

Andreas hadde klart å overtale meg til å dra til Bioparc, en stor dyrepark der dyrene lever i sine vante omgivelser. Vi skulle egentlig dra for et par uker siden det regnet bøtter og katter ble det hele utsatt til forrige søndag. Og endelig skinte solen! I tillegg var det Valencia maraton samme dag så vi fikk med oss baktroppen mens vi ventet på ESN - de som arrangerte turen. Og i Spania må man vente... 20min for sent kom arrangørene. Oh joy! Men bioparcen var faktisk morsommere enn jeg hadde fortusett. Jeg er jo generelt ikke så fan av innesperrede dyr, men det var store naturparker der hvor dyrene levde. Sykt mange barn løp rundt og gjorde det hele litt mer stressende, men generelt ble det en bra dag. Og pappa: jeg lærte at en giraff veier 60 kg og er 2 m lang når den blir født (hvordan e det mulig?!) og at en løves brøl kan høres 8km. Og at man ikke skal se gorillaer inn i øynene.

Klia meg på ryggen!

Kvelden brukte vi på en ny suashtime. Det er fantastisk morsomt å spille med Andreas, han har blitt så god!

Ellers har eksamenene begynt å puste oss i nakken for alvor med litt for mange "siste forelesning før eksamen"-forelesninger. Heldigvis har vi fri neste uke pga noen spanske helligdager, så da får jeg endelig min lille minieksamensperiode. Og tro det eller ei har jeg faktisk klart å få julefølelse her nede også! For noen dager siden gikk jeg til storinnkjøp av kalendere til alle i leiligheten, og på søndag tente vi et av fire blå-lilla lukttelys med bllåbærsmak (som var de eneste lysene de hadde hos Chinosene - vår nær-alt-mulig-butikk). Og jeg gleder meg masse til å åpne første luke i morgen!

jul på kjøkkenet

Nei, nå er det natta! Håper alle har det fint der hjemme!