Eksamensperiode, eksamener, eksamensfri og juleferie

Det er så krunglete å laste opp blogger fra min smarte telefon, så dette er en bloggpost ano Hanne 20.12.2011 skrevet på bussen inn til Barcelona etter siste eksamen, lastet opp av Hanne anno 21.12.2011 (det kan raporteres om at denne utgaven av Hanne også stortrives med livet post eksamen!) Enjoy:

Hooola! Da var årets eksamensperiode over for denne gang! Og du og du så herlig følelsen av eksamensfri er!! De siste to ukene har vært lite annet enn lesing lesing og eksamen eksamen presentasjon eksamen. Vi endte opp med 4 eksamner, en delprøve, en prosjektinnlevering og en presentasjon presset sammen på ni dager, men i dag hadde vi altså den siste, så NÅ er det jul!

Vi hadd en uke fri for to uker siden ( det er klart spanjoler vil ha fri en arbeidsuke når det er to røde dager i en uke!), så mens alle erasmuser var ute på reise for å utforske verden og ikke tenke på eksamenene de skal ha i januar, satt vi (andreas og jeg) på biblioteket og leste. Det var nesten litt NTNU-eksamesperiode over det og egentlig veldig koselig og deilig å endlig få oversikt over fagene våre selv om det ble litt for mange timer for andreas. På de røde dagene stenger skolen helt og holdent og det er umulig å komme inn på campus så vi endte med å sette oss på en hyggelig stille cafe (noe som ikke er vanlig her nede! Vanligvis er både tv (gjerne et par på ulike kanaler) og musikk på full guffe) og leste der et par dager.

Denne eksamensperioden har jeg også oppdaget gleden av å jogge. Jeg hadde egentlig tatt meg joggefri for et par år siden for å få bukt med beinhinnebetennelse, men jeg ble jo liksom aldri helt bra så da bestemte jeg meg for å prøve å løpe igjen. Jeg hadde helt glemt hvor deilig det er! Og hva for en bra måte det er for å se nye steder i byen. Valencia er en stor by og vi har på ingen måte sett hele, men med joggeturer blir sirkelen av kjent terreng utvidet betydelig. Og frisk luft er det utendørs og allting. Hvem hadde trodd det? Dessverre er det ganske forurenset her. Man kan kjenne støvpartikler klistre seg til den svette huden i ansiktet. Da er nok norsk skogluft bedre ja, men man tager jo hva man haver

Ellers har pappa etterspurt analyse av det spanske undervisningssystemet, og jeg må dessverre konkludere med at det er heller labert. Hva Norge skal med de 5000 ingeniørene er meg en gåte. For det første er undervisningsnivået fantastisk dårlig. Professorene her er generelt fryktelig uinspirerte og uinspirerte og det virker som de underviser mer fordi de må enn fordi de har lyst til å lære bort det de kan. Eller dessverre i mange tilfeller - hva de ikke kan. I milroøkonomi har vi hatt en lærer som har brukt halve timen på at e elev skriver av en lekse på tavlen (dvs 20 min der alle elevene sitter og stirrer tomt ut i luften) for så at hun står og leser ordrett opp hva som står på de latterlig tettpakkede foilene sine. Dessuten snakker hun så lavt at ingen hører.

For det andre hva gjelder spanske studenter jukser de helt uvirkelig mye! På eksamener sendes papirer fram og tilbake, det hviskes i alle kroker og enkelte jobber nærmest sammen. Vi hadde en eksamen der læreren var strengere enn vanlig og gikk rundt mellom benkeradene så de ikke fikk jukset, og på den eksmenen var 3 av de beste 5 studentene erasmuser.

For det tredje er hva som læres bort her ganske så anerledes fra Norge. Mens forelesningene på NTNU har som mål å gi oss kunnskaper vi kan bruke til å analysere problemstillinger og til å tenke selv, læres det her å pugge pensum så man kan gjengi informasjonen man har tilegnet seg på eksamen. En ting er sikkert, jeg kommer til å ha vanskelig for å ansette en spanjol når jeg blir voksen!

I skrivende stund sitter Andreas og jeg på bussen inn til Barcelona der vi skal juleshoppe et par dager før vi endelig returnerer til våre respektive land. Ååh som jeg gleder meg til norsk mat og norsk innendørsvarme. Og juuuul!